Holmenkollstafetten

I 2017/2018 var jeg med på Mentorskapsprogrammet. Det er et flott prosjekt for kreftrammede som trenger et friskt pust og ny inspirasjon når hverdagen etter behandling er vanskelig.

Under siste samling med gruppa i april 2018 ble det foreslått at vi skulle delta på Holmenkollstafetten 2019. Det var en flott mulighet til å møtes igjen og ta del i noe stort sammen. 

Lørdag 11.5.19 gjennomførte mange av oss vår første stafett, sammen med 52.000 andre i hovedstaden. Spente og nervøse møttes vi i Vigelandsparken før start. Og spenningen var til å ta og føle på, når vi dro til vekslestasjonene våre. 

I det jeg fikk stafettpinnen i hånden og spurtet av gårde, merket jeg at jeg var overraskende rolig i hodet. Jeg nøt naturen, stemningen og så på folk samtidig mens jeg hev etter pusten og prøvde holde et jevnt, høyt tempo. 

På de siste hundre meterne dro jeg frem min indre motivasjon. «Hvem springer jeg for?» Jeg springer for laget mitt, for de menneskene jeg har blitt så godt kjent med og glad i på kort tid. Og før jeg visste ordet av det, så var min etappe over og stafettpinnen sendt videre. 

Stafetten gikk over all forventning og laget vårt kom inn på en svært god tid, noe som i skrivende stund fortsatt kjennes i beina. 

Senere på kvelden var det bankett hvor vi utvekslet opplevelser fra stafetten. Selv satt jeg igjen med en god følelse av mestring og å ha nådd et stort mål. Dette ga virkelig mersmak om å sette nye, store mål. 

Selv om jeg er støl i nesten hele kroppen og fortsatt sliten etter lørdagen, kjenner jeg at verdien av å delta på noe slikt var svært stor og ga meg mye mer energi enn det jeg brukte.