Hun lurte på om jeg ble frisk, eller om jeg kom til å dø?

I går tok jeg toget til Bergen. På toget fikk jeg ei utrolig søt jente på 10 år ved-siden av meg.

Hun hadde med seg bamsen sin som hun behandlet som sin bestevenn. Bamsen hadde parykk. Hun fikset håret til bamsen og tok ordentlig godt vare på den. Jeg fikk vite at bamsen var på sin første togtur, noe som virket utrolig stort for henne. Praten gikk på innpust og utpust, jeg ble ganske sliten i hodet etterhvert og klarte å få en pause med litt musikk etter 1,5t. tid.

Jeg satt på insta, og plutselig snakker hun til meg igjen. «Oi, du har mange følgere». «Ja, det er veldig mange» svarte jeg. Neste spørsmålet hennes var: «Har du kreft?». «Ja, det har jeg» svarte jeg henne. Hun lurte på om jeg ble frisk, eller om jeg kom til å dø - ja, så herlig ærlig var hun. Jeg gjorde mitt beste på å forklare at jeg aldri kommer til å bli frisk igjen, og at jeg en dag kommer til å dø av sykdommen - men at jeg også kan leve og ha mange fine år før det skjer.

Jeg prøvde også å forklare henne at mange prøver å lage en medisin for at jeg og andre i samme situasjon kunne bli kreftfri en dag, og at jeg har veldig trua på det. Etter at jeg hadde fortalt og prøvd å forklare sier hun; «Selv om du kanskje aldri blir 100% frisk, så kan du jo bli 99% frisk». Hun ble ikke satt ut av hva jeg fortalte henne, men jeg ble satt ut av svaret hennes - jeg har faktisk aldri fått ett bedre svar! Når jeg forteller til mine jevnaldrende må jeg noen ganger sitte å trøste de for situasjonen jeg er i.

Jeg snakket mye med henne resten av togturen. Hun viste meg spillene hun spilte, vi snakket om dyr, hun spurte meg litt om kreften og lurte på om jeg syntes det var dårlig gjort at bamsen hennes hadde lenger hår enn meg.

@kreftutenfilter

Jeg tenkte også på om det var riktig av meg å være så ærlig mot henne siden hun var alene, og jeg egentlig ikke visste noen ting om henne fra før. Men hun spurte, og som alle andre så fortjener hun ett ordentlig svar. Jeg fulgte henne av toget og så at hun fant personen hun skulle være med. Jeg sa hade, takk for turen og at jeg syntes hun var tøff som turte å ta toget alene. Hun sa det samme tilbake.