Mitt fristed

De siste årene har jeg satt mer og mer pris på friluftslivet. Og da spesielt overnatting ute i telt, både sammen med andre og alene. 

Jeg får ofte reaksjoner på at jeg tør å sove alene i telt i skogen. Ja, det kan være skummelt når du hører en merkelig lyd midt på natta, men det gir meg desto mer mestrings- og frihetsfølelse. 

Når jeg har vært ute og klart meg med det jeg har hatt med i sekken, føler jeg meg totalt restartet når jeg kommer hjem igjen. Og de beste turene er de som går til steder med god utsikt og dårlig dekning. Da føler jeg meg fri fra ansvar og bekymringer som henger over meg i hverdagen. 

Livet blir satt litt mer i perspektiv når jeg står alene på et stort fjell, eller ved havet og ser ut mot horisonten. Da innser jeg hvor liten jeg egentlig er og hvor små mine problemer er i den store sammenhengen. Jeg får tid til å reflektere når jeg ikke har et kjøkken som må ryddes eller en serie som holder tankene opptatt. 

Teltturer med sekk og sovepose høres for mange uoppnåelig ut og at det kun er for spreke folk. Men det er sjeldent noen spør hvor langt jeg går. Som regel kjører jeg langt og går svært kort, gjerne bare ned i fjæra eller maks 20 minutter til et vann. Så selve turen i seg selv er svært lite energikrevende og gir meg ny energi og mer overskudd.