Kontroll og den vonde, tøffe ventetiden...
Jeg står midt i det vondeste av det vonde. Det føles ihvertfall sånn akkurat nå. Jeg har kontroll av svulsten i hjernen hver 4.mnd og 2 uker før hver kontroll starter tankekjøret.
Etter MR må jeg vente på svaret og det er der jeg er nå.... Absolutt den tøffeste og vondeste tiden. Etter jeg har fått svaret (og det forhåpentligvis er bra 🤞) sitter jeg igjen med en kropp som er fullstendig utmattet og ødelagt. Etter flere uker med et hardkjør og en kamp for å holde hodet over vann.
Hele ventetiden og tiden det tar å komme seg igjen tar flere uker....
Etterhvert føler man seg kanskje litt mer ovenpå igjen, før neste kontroll nærmer seg. I tillegg følger fatiguen med på lasset hele tiden....
Dette er to bilder fra samme dag.
Kreft har mange ansikter....
Det første bildet viser hvordan jeg føler meg og ser ut mesteparten av tiden før og etter MR når jeg venter på svar. Jeg sover lite, er redd, har mye angst og mareritt, gråter mye og dagene føles uendelig lange. Man vil helst bare sove bort timene frem til svaret....
De som har vært igjennom dette vet....
Jeg tror ingen andre kan forstå eller fatte 😔.
Det føles som om jeg ligger og venter på liv eller død....
Det siste bildet viser et ansikt og en Camilla som jobber vanvittig hardt for å ta et godt valg. Ordne seg litt og komme seg ut av bobla, tankekjøret, senga og sofaen et lite øyeblikk.....
På innsiden føler hun seg mest som på det første bildet..
Man vet aldri hva som skjuler seg på innsiden, bak et smil og en fasade....
Men det gjør godt likevel ❤️
De dagene jeg klarer (eller ved god hjelp fra mannen min💖) å ordne meg litt, komme meg bittelitt ut, på en kjøretur med mannen, eller bare få på meg noe annet enn pysjen ❤️.
Det skal så lite til, om så bare for et lite øyeblikk 🍀
Men jeg trenger ofte et ganske stort dytt fra de rundt meg....
Det betyr så uendelig mye når jeg får til noe selv eller med noe hjelp slik at de vonde tankene kan få noen timer, eller bare noen minutter med litt fred ❤️🍀