For to år siden fikk jeg kreft
Denne uka for 2 år siden fikk jeg for første gang beskjeden om kreft, og alt var uvisst. Øynene var hovne av tårer, jeg måtte gi beskjed om sykdommen til venner og familie, noe som var utrolig vanskelig.
Ord som kreft og svulst var så rart og uvirkelig å høre, men nå hørte jeg det daglig, og jeg var hovedperson. Jeg visste så lite av hva jeg skulle igjennom, jeg kunne ikke så mye om kreft - annet enn at det er dødelig. Men jeg følte så sterkt at jeg ikke skulle dø.
I dag, 2 år senere, har ord som kreft og svulst blitt en del av hverdagen min. Sykdommen kreft er som ett spøkelse. Det henger over meg og jeg vet aldri hva som skjer - men selve ordet skremmer meg ikke lenger. Jeg er ingen ekspert på kreft, men jeg vet det jeg må. Det er mulig å leve i mange år med sykdommen og forskningen gjør stadig fremskritt - så det er god grunn til å være positiv og håpe.